Hva er osteopati?

Osteopati er en helhetlig tilnærming til undersøkelse og behandling av blant annet muskel- og skjelettplager. Osteopaten vurderer ikke bare området som gjør vondt, men også hvordan resten av kroppen fungerer, og hvordan arbeid, hverdagsaktiviteter, tidligere plager og samlet belastning kan påvirke symptomene. Målet er å forstå hvilke forhold som bidrar til at belastningen har blitt vanskelig å tåle, og hvilke tiltak som kan hjelpe. Det er ikke alltid mulig å finne én enkelt årsak.

I Norge er osteopat en beskyttet tittel, og osteopater er autorisert helsepersonell. Det innebærer blant annet krav til faglig forsvarlighet, journalføring og taushetsplikt etter helsepersonelloven.

Hva oppsøker folk osteopat for?

Folk oppsøker osteopat med mange ulike muskel- og skjelettplager. Vanlige problemstillinger er blant annet:

• Rygg-, nakke- og skulderplager
• Bekken- og hofteplager
• Kne og andre leddnære plager
• Hodepine der nakke og muskulatur kan være en del av bildet
• Svimmelhet, blant annet krystallsyke og plager der nakken kan være relevant
• Akutte smerter, kink- og låsningsfølelser
• Langvarige, tilbakevendende og sammensatte plager

En del symptomer kan ha flere mulige forklaringer. Derfor brukes konsultasjonen også til å vurdere om plagene fremstår som muskel- og skjelettrelaterte eller om videre utredning er hensiktsmessig.

Samtale, undersøkelse og behandling

1. Samtale

Konsultasjonen starter med en grundig gjennomgang av den aktuelle plagen: hvordan den startet og har utviklet seg, hva som påvirker den og hvordan den preger hverdagen. Relevant tidligere sykehistorie, skader, operasjoner og andre helseopplysninger tas med når det har betydning for vurderingen.

2. Klinisk undersøkelse

Undersøkelsen tilpasses problemstillingen. Bevegelse, funksjon, muskulatur og ledd vurderes sammen med nevrologiske, ortopediske eller andre relevante funn når det er nødvendig. Dette brukes både til å finne en hensiktsmessig behandlingsretning og til å skille vanlige muskel- og skjelettplager fra symptomer som bør utredes videre.

3. Behandling og oppfølging

Behandlingen tilpasses funnene fra samtalen og undersøkelsen. Den kan bestå av ulike manuelle teknikker rettet mot muskler, ledd og andre relevante strukturer og kombineres ved behov med råd, øvelser og tilpasning av aktivitet eller belastning.

Vurdering og riktig vei videre

Osteopat, på lik linje med andre autoriserte manuelle behandlere, bør være et naturlig første kontaktpunkt ved muskel- og skjelettplager. Når symptommønster eller funn peker mot noe som trenger annen utredning, anbefales videre vurdering hos fastlege, legevakt, gynekolog eller annet relevant helsepersonell.

Ved sammensatte symptomer som hodepine, svimmelhet, mage- og fordøyelsesplager eller bekken- og underlivssmerter vurderes både muskel- og skjelettrelaterte bidrag og om annen utredning bør inngå i forløpet.

Utdanning og autorisasjon

Den norske osteopatiutdanningen består av en treårig bachelorgrad på 180 studiepoeng og et ettårig profesjonsår på 60 studiepoeng ved Høyskolen Kristiania. Fullført utdanning gir utdanningsgrunnlaget for å søke autorisasjon som osteopat.

Stortinget vedtok lovendringen som ga osteopater autorisasjon som helsepersonell i mars 2022. Loven ble sanksjonert 25. mars 2022, og endringen for osteopater trådte i kraft 1. mai 2022.

Osteopati og andre manuelle behandlingsformer

Det er betydelig overlapp mellom hva osteopater, fysioterapeuter, manuellterapeuter, kiropraktorer og naprapater arbeider med. Alle møter mange av de samme muskel- og skjelettplagene, og både undersøkelse, behandling, råd og oppfølging kan ligne på tvers av profesjonene.

Forskjellene ligger blant annet i utdanningsbakgrunn, fagtradisjon og hvordan den enkelte behandler vurderer sammenhenger i kroppen. I osteopati ser vi ikke nødvendigvis bare på området som gjør vondt. Ved for eksempel skulder- eller knesmerter kan vi også undersøke og behandle andre relevante områder dersom funnene tilsier at de bidrar til plagene. Vi vurderer dessuten hvordan belastning, arbeid og daglige aktiviteter påvirker funksjonen. Dette helhetsperspektivet er sentralt i vår tilnærming, men er ikke unikt for osteopati; arbeidsmåten varierer også mellom behandlere innen samme profesjon.