Hvordan fungerer smerte?

Smerte oppstår gjennom et samspill mellom signaler fra kroppen og hvordan hjernen og resten av nervesystemet tolker og bearbeider disse signalene. Opplevelsen påvirkes av biologiske, psykiske og sosiale forhold. Smerte er derfor ikke et direkte mål på hvor stor en skade er, og det er ikke alltid et direkte forhold mellom omfanget av en vevsskade og hvor sterke smerter man opplever.

Smerte og skade er ikke det samme

Bildeundersøkelser illustrerer at strukturelle funn og smerter ikke alltid samsvarer. Forandringer som skivebukninger og aldersrelaterte forandringer er vanlige også hos personer uten smerter. Slike funn kan være relevante, men må tolkes sammen med symptomer og kliniske funn. Betydelige smerter kan også forekomme uten at en bildeundersøkelse viser en tydelig strukturell forklaring.

Når systemet blir mer følsomt

Ved enkelte langvarige smertetilstander kan nervesystemet bli mer følsomt. Nervesignaler knyttet til faktisk eller mulig vevsskade er ikke det samme som selve smerteopplevelsen, men måten slike signaler bearbeides på kan påvirke hvor sterkt smerte oppleves.

Økt følsomhet i smertesystemet kan blant annet vise seg ved at belastning eller stimuli som tidligere var uproblematiske lettere fremkaller smerte. Symptombildet må alltid vurderes samlet, fordi flere mekanismer kan virke samtidig.

Flere forhold kan påvirke smerte

• Belastning og hvor raskt aktivitetsnivået endres
• Søvn og restitusjon
• Stress, bekymring og langvarig beredskap
• Tidligere smerteerfaringer
• Forventninger, trygghet og forståelse av plagene

Ingen av disse faktorene forklarer smerte alene. De kan påvirke smerteopplevelsen, hvor mye belastning som tåles og hvor lett symptomene roer seg igjen.

Hvorfor forståelse kan være nyttig

Bedre forståelse av hva som kan påvirke plagene, kan gjøre det lettere å ta hensiktsmessige valg om aktivitet, belastning og hvile. Kunnskap kan redusere unødvendig usikkerhet og gjøre det enklere å finne et aktivitetsnivå kroppen tåler.

Behandling og gradvis aktivitet

Ved mange muskel- og skjelettplager kan manuell behandling brukes for å redusere symptomer og gjøre bevegelse eller belastning lettere. Dette kan kombineres med gradvis aktivitet, øvelser og tilpasning av belastning ut fra hvordan plagene reagerer.

Noe symptomøkning under eller etter aktivitet kan være akseptabelt, men belastningen bør tilpasses slik at reaksjonen er håndterbar og ikke gir tydelig og vedvarende forverring.

Hvorfor kan samme aktivitet gjøre ulikt vondt?

Mange kjenner igjen at en bevegelse eller aktivitet kan gå greit én dag og gi mer smerte en annen. Det betyr ikke nødvendigvis at kroppen er mer skadet den dagen. Søvn, samlet belastning, stress, hvor mye man har gjort de foregående dagene og hvor følsomt smertesystemet er, kan påvirke hvordan kroppen reagerer.

Et typisk eksempel er ryggen som reagerer mer etter flere netter med dårlig søvn, en travel periode eller en rask økning i aktivitet. Smerten er fortsatt reell, men intensiteten sier ikke alene hvor mye vevet tåler eller om det har oppstått en ny skade.

Hva betyr funn på MR og andre bilder?

Bilder kan være svært nyttige når det finnes en god grunn til å ta dem. Samtidig viser MR og røntgen ofte forandringer som også finnes hos mennesker uten smerter. Derfor vurderes et bilde sammen med sykehistorien, symptomene og den kliniske undersøkelsen. Et funn kan være relevant uten å være hele forklaringen på plagene.

Når smerten blusser opp

Ved tilbakevendende eller langvarige plager er det vanlig at symptomene svinger. Et oppbluss kan komme etter uvant aktivitet, mer belastning enn vanlig, dårlig søvn eller uten én tydelig årsak. En dårligere dag betyr ikke automatisk at behandlingen har mislyktes eller at man er tilbake ved start. Det viktigste er hvordan plagene utvikler seg over tid og hvor mye funksjon og belastning kroppen gradvis tåler.