Når smerter vedvarer

Langvarige smerter brukes vanligvis om smerter som har vart i mer enn tre måneder. Noen har en tydelig diagnose eller skade i bakgrunnen. Hos andre finnes det ikke én enkelt forklaring på hvorfor plagene vedvarer, eller funnene forklarer ikke hele symptombildet. Flere mekanismer og tilstander kan også være til stede samtidig.

Hvorfor kan smerter vedvare?

Det finnes sjelden én forklaring som passer alle. Lokal vevsirritasjon, bevegelighet, muskulær belastning, fysisk kapasitet, aktivitetsnivå, søvn, stress, tidligere erfaringer og endringer i nervesystemets følsomhet kan påvirke forløpet i ulik grad.

• Et område kan være irritert eller ha lavere toleranse for belastning enn tidligere
• Redusert bevegelighet eller endret belastningsmønster kan påvirke hvordan ulike bevegelser og aktiviteter belaster kroppen
• Muskulær spenning eller vedvarende belastning kan bidra til symptomer
• Redusert aktivitet over tid kan hos noen bidra til lavere fysisk kapasitet
• Nervesystemet kan bli mer følsomt ved enkelte langvarige smertetilstander
• Søvn og stress kan påvirke både smerteopplevelse og restitusjon
• Bekymring for smerte og redusert aktivitet kan hos noen bidra til dårligere funksjon over tid

Utredning er fortsatt viktig

At smerter har vart lenge betyr ikke at nye eller endrede symptomer automatisk skal forklares som en del av en kjent smertetilstand. Osteopaten vurderer symptombildet fortløpende og anbefaler videre utredning når sykehistorie eller funn gir grunn til det.

Hva skjer i konsultasjonen?

Ved langvarige eller sammensatte plager bruker vi god tid på sykehistorien. Tidligere undersøkelser og behandlinger, hvordan plagene har endret seg, hva som forverrer eller lindrer dem, og hvordan hverdagen påvirkes, kan være like relevant som selve smerteområdet.

Den kliniske undersøkelsen brukes til å vurdere funksjon og relevante funn. Behandlingen kan kombinere manuell behandling rettet mot smerter, bevegelighet og funksjon med gradvis aktivitet, øvelser og tilpasset belastning.

Hvordan følger vi utviklingen?

Ved klinikken vurderer vi normalt utviklingen i løpet av de første tre til fem konsultasjonene. Dersom behandlingen ikke gir forventet utvikling, revurderes planen fremfor å fortsette uendret.

Bedring går ikke alltid jevnt. En dårligere periode betyr ikke nødvendigvis at man er tilbake ved start. Utviklingen over tid, og endringer i funksjon, trygghet og belastningstoleranse, gir et bedre bilde av forløpet.

Når undersøkelser ikke forklarer hele smerten

Noen har fått beskjed om at MR, røntgen eller blodprøver ikke viser noe som forklarer hvor mye de har vondt. Det betyr ikke at symptomene er innbilte eller uviktige. Bildeundersøkelser viser først og fremst struktur, mens smerte påvirkes av langt flere forhold. Kliniske funn, funksjon, belastningstoleranse og hvordan symptomene oppfører seg over tid er derfor også viktige deler av vurderingen.

Oppbluss betyr ikke alltid ny skade

Langvarige smerter går ofte i bølger. Perioder med mer smerte kan komme etter økt aktivitet, lite søvn, stress eller endringer i hverdagen, men noen ganger uten en åpenbar grunn. Et oppbluss kan være kraftig selv om det ikke har oppstått en ny vevsskade. Samtidig skal nye eller tydelig endrede symptomer alltid vurderes på nytt.

Aktivitet kan både provosere og hjelpe

Det kan virke selvmotsigende at aktivitet anbefales når aktivitet også kan øke smertene. Målet er ikke å presse gjennom mest mulig smerte, men å finne en belastning kroppen tåler og bygge kapasitet gradvis. Langvarig redusert aktivitet kan hos noen bidra til redusert kapasitet, mens for rask progresjon kan gi unødvendige oppbluss. Derfor må doseringen tilpasses den enkelte.

Hva er et realistisk mål?

Målet er ikke alltid full smertefrihet fra første fase av et behandlingsforløp. For noen er de første tegnene til bedring at søvnen blir mindre påvirket, at en aktivitet tåles bedre, at oppblussene blir kortere eller at man får større trygghet i bevegelse. Slike endringer kan være viktige steg på vei mot mindre smerte og bedre funksjon.